For mange barn og unge er sport og idrett en stor del av oppveksten. Idretten bygger på samarbeidsevnene, helse og gleden til mange unge atleter. Likevel alle praten om «fair play» og at alt skal være tilpasset barna, er det blitt «trendy» med usportsligheter. Dette kan skade ungenes vilje til å fortsette treningen, i tillegg til at det fører til svake, destruktive holdninger til hvordan man oppfører seg.
Først og fremst vil jeg fortelle at det ikke kun er spillerne som sprer flest hatefulle ytringer. Det kan like gjerne være trenere, lagkontakter og foreldre som er synderne, og som konsentrerer seg om resultatene framfor læringen. For meg framstår dette som sørgelig, når det som regel er de voksne som presser på med hvor viktig det er å oppføre seg pent og om å kunne holde besinnelsen. Mange voksne ser ikke det fulle bildet i hatet som spres i idretten, og at det kan skade.
Traumer kan oppstå når man blir utsatt for hendelser som kan oppleves som krenkende, farlige eller truende. Når en trener, lagkontakter eller foreldre får jevnlige sinneutbrudd, er det ikke usannsynlig om det senere utvikler seg til psykiske lidelser. Psykologforeningen forteller: «Det ser ut til at tiden etterpå og hvordan man blir møtt av andre, kan ha stor betydning for barnets utvikling». Om denne utskjellingen er en jevnlig rutine som repeterer seg gjentatte ganger i uka, er ikke det et trygt miljø.
Mitt forslag er at ledelsen i de forskjellige idrettsklubbene må stramme opp reglementet for sin klubb. De må ta kontroll over hvilke mennesker som får tilbringe ettermiddagene med barneidrettslagene. For eksempel er den eneste kvalifikasjonen for å trene basketballag på 13 år, 20 timers opplæring. Når dette er gjennomført, er man kvalifisert til å trene opp barn og ungdom. Det høres lite ut.
Lovverket må strammes opp, slik at opplæringen er mer dekkende for trenerjobben. Til tross for at det blir et mer ressurskrevende system enn det som brukes nå, er det en oppgave det kan tjenes mye på. «Idretten er et viktig miljø for mange barn og unge. Det er en viktig sosialiseringsarena og læringsarena, så vel som et sted hvor barn og unge utvikler seg både fysisk og psykisk. Idrett skaper tilhørighet, fellesskapsfølelse og livslange vennskapsbånd. Alle bør få oppleve idrettsglede», ifølge Norges idrettsforbund.
Norge farer inn i en mørketid, der unges helse og utvikling står i faresonen til fordel for idrettsprestasjonene. Mange er opprørte, og det er viktig at ledelsen i de forskjellige idrettsklubbene tar grep for å motarbeide dette problemet. Derfor mener jeg at det er en investering å endre holdningene slik at voksne mennesker ikke ødelegger barnas idrettsglede.
Felix (15)
Engebråtenbloggen 